Verdens Øye

Начало книги

Palasset skalv fremdeles av og til, mens jorden rumlet av minnene og stønnet som om den ville forsverge det som hadde skjedd. Solstråler som trengte gjennom revner i veggene, fikk støvfnugg til å glitre der de ennå hang i luften. Svimerker svertet veggene, gulvene, takene. Brede, svarte striper skar over blemmene i malingen og forgyllingen i det som en gang hadde vært strålende veggmalerier, sot dekket smuldrede friser av mennesker og dyr som syntes å ha forsøkt å reise seg og gå før galskapen stilnet. Det lå døde overalt, menn og kvinner og barn, slått ned under flukten fra lynene som hadde glimtet i gangene, eller innhentet av flammene som hadde jaget dem, eller begravet i palassets steinmasse, stein som hadde kommet veltende og lett seg frem, nesten levende, før stillheten igjen la seg. Som et merkelig motstykke hang fargestrålende gobeliner og malerier, mesterverk alle sammen, uforstyrret bortsett fra der bulende vegger hadde forskjøvet dem. Fint utskårne møbler, innlagt med elfenben og gull, sto urørt bortsett fra der bølgende gulv hadde veltet dem. Utenkelige krefter hadde angrepet kjernen og oversett det som befant seg i utkantene.

Читать дальше →